Big Fantasy

Alle har en type angst og depresjon, jeg har det også. Det  er en type tillstand som er ganske vanskelig. 

Angst og Depresjon, har vært stortallet til selvmord, Og mange tror de er alene gjennom de tunge tingene. 

Dere er ikke det, jeg er her. Mange er her. Husk at man kan alltid snakke med noen. snakk med legen din, 

http://www.angstringen.no/ er linken til dere som trenger og snakke. Der inne er det tlf nummer til og snakke. hvis dere virkelig trenger det. 

For og skjønne dere ikke er alene, har jeg laget en låt som er meg, midt i en angst og depresjon angrep. 

Den heter nattens lys, og der sier jeg tankene mine når jeg er i kjelleren. 

her er låta: 

her kan du laste den ned http://www.nrk.no/urort/artist/BigFantasy12/default.aspx

Big Fantasy 

Angst og Depresjon er i mange av oss, verden utvikler seg, og samme gjør hjernen.. 

så jeg tenkte jeg ville gi dere alle sammen et inblikk i min angst og depresjon, på den nyeste låta mi Nattens lys

Si hva dere syns :)

Big Fantasy 

Wow, snakk om og svelge den aller siste stoltheten som jeg har igjen. Jeg er blakk, er ikke rart når du får 5600 i måneden til og overleve, og mesteparten går til regninger, og gjeld som jeg syns blir bare større og større..

Og i dag så svelget jeg den siste stoltheten jeg har holdt på, Jeg sverget jeg skulle klare i det minste og ikke gå på blåkors. Ser ut som min morfar sin stolthet har vært sterk i meg. Jørstad Stoltheten, Jeg har mange måneder når sulten har stått på, ikke gått til Blåkors på tirsdager til og få mat. eller ringt min mor for hjelp. Hun liker det ikke, jeg forstår. For hun vil jo hjelpe sønnen sin, men det er bare min egen stolthet som holder meg igjen. MAmma vil hjelpe meg uansett hva, og jeg er så glad for det. Men jeg vil jo at hun skal være stolt av meg også, Jeg er glad i mammaen min uansett hva. Jeg har den beste mammaen. 

Men For meg føltes det ut som en tap . Jeg ville faktisk heller sulte, Litt rart det der. Stolthet som holder oss igjen, Stolthet som gjør så vi er stae og mener det vi mener.

Men Jeg måtte, jeg ville ikke sulte mere, jeg ville spise.  jeg har en venn som jobber der ved Mat utleveringen  og han selv mente nok var nok. hehe noenganger takker jeg gudene og elementene at jeg har så gode venner jeg har. Han møtte meg på jernbanetorget og fikk meg dit jeg skulle. Og mens jeg ventet på det var min tur til og få mat, Leste jeg i boka Theft of Swords. Og som om det var sendt fra Elementene sto det noe der: ?Pride can  kill a man, And i think that it?s stupid. Because who is stronger? a man that almoste kills himself of his pride? or a man admitting defeat and goes proudly knowing he did the right thing? knowing himself better??

Jeg ble sjokka når jeg så det i boka, For det var der jeg akkurat var. Jeg tok imot hjelp for og ikke sulte. Jeg tok vekk stoltheten, Jeg viste hvem jeg var. For jeg tok vekk det som alle andre ser på meg som. Og jeg fikk en ny takknemelighet i meg selv. Og en ny stolthet. Denne gangen stolt over meg selv for og kunne be om hjelp.

Etter jeg fikk maten i bæreposer, sa jeg adjø til min venn og en takk. men det han ikke viste, jeg gråt på veien til bussen. Jeg var lykkelig at jeg hadde en så god venn, og jeg takker elementene for den gaven jeg har fått.

Gaven min er livet, og hindringene. For jeg lærer, og jeg utvikler meg. Jeg har venner som bryr seg om meg, og familie som er stolt av meg uansett. Vi pleier ikke og se det når vi er lavest i våre tanker. Men de er der uansett.

Så med godt hjerte så smiler jeg nå,,  for jeg kan ikke bare hjelpe folk, jeg må noenganger også be om hjelp. og vettu hva? jeg er stolt av det. 

Og be om hjelp, det er alltid noen som hører. Selv om du ikke tror det.

Big Fantasy

Hvilken reise det er, jeg er på vei dit. Siden jeg tenker at Luftslottet er hvor drømmene mine er. Der for drømmende skapes til virkelighet. Når luftslottet mitt blir virkelighet. Og jeg er på vei dit. Sterkere en noengang, og mer klarere. Rart det der, hvordan drømmer blir oppslukt eller ikke, jeg vil ikke glemme. jeg vil vise at drømmer skjer hvis du tror på det sterkt nok.

Så hvorfor ikke, her er den nye låta mi, er ikke mye i det siste jeg har promotert musikken min. men den nye låta mi handler om Reisen til luftslottet. 

Håper dere liker det, håper dere kan spre den på deres egen blogg. og si ifra på komentator feltet. Det er opp til dere selv, men hvis dere virkelig liker den, hadde det vært fint hvis dere hadde gjort det..

big fantasy

Yeah, hvem har ikke de? underlige tanker er litt morsomme, Når jeg sier underlige tanker mener jeg egentlig litt filosofiske. for jeg har ganske mange rare tanker jeg selv ser på som litt filosofiske. Jeg har tanker fra livet vi lever helt ned til den mikroskopiske: er jeg verdt noe egentlig? 

De tankene kommer ofte og gjør noe med meg i daglige livet også. Går mye igjen i musikken min og sånne ting

Tanker jeg mest går på er konseptet og metaforen: vi går mange veier, jeg mener vi gjør det. Det er alltid et valg, og de valgene kan vi egentlig se på som veier også. Jeg mener ikke at vi alle har en sjebne som er fastsatt fra når vi er født til vi dør. DENNE veien SKAL vi GÅ uansett hva. Jeg tror vi har mange veier, noen av de er gode valg. andre er idiotiske valg. Du velger selv hvilken veier du skal gå, og de hardeste er vel nok det som er det beste. en snarvei kan bli fælt til slutt.. 

Litt morro det konseptet. eller metaforen, jeg tror vi får en åndelig dytt mot de veiene som er best, og hører du på de dyttene så får du det bra til slutt..

Jeg mener jeg går på den rette veien, selv om den er tøff. Jeg har det vondt mye av tidene. men det føles riktig. Og den veien skal jeg gå. 

Jeg lagde en låt som heter My way, som dere kan høre på hvis dere vil her:

igjen veier du går er de du føler for best, Og bare du kan gå den veien. Min vei er Mot noe jeg liker og si er veien til luftslottet

Min drøm, Jeg vil nå dit, og til nyåret kommer en singel fra meg som heter: reisen til luftslottet. som man kan kjøpe. 

Mine tanker sånn sett er egentlig at jeg føler mine følelser og filosofering begynner og gå ut i musikken min. Og jeg vil fortsette og ha underlige tanker, jeg liker de. 

''Min vei ingen andre kan gå denne veien, som en vandrer skal jeg lære av denne ferden'' 

Big Fantasy.

((før dette inlegge begynner husk at dette er hva jeg mener. Det trenger ikke være riktig, bare respekter jeg også har en mening- Big Fantasy))

Særlig for den som blir mobbet, Jeg selv har vært mobbet i mange mange år. Og på skolene jeg gikk på fra 1 til 9 ende var det ikke akkurat en lett tid for meg. Ja jeg var kanskje svakest i klassen, og litt rar. Så på den måten ble jeg plutselig den enkleste og mobbe på. 

Og når man blir mobbet, tør man jo ikke og si til sine foreldre eller skole om at man blir det. Hvorfor ikke? Vel første er vel at mobberne er veldig veldig flinke til og gi truselen: Sier du det her til noen, kommer du til og ønske du ikke levde.

Den type trusselen ble en vanesak for meg, Og frykten for og si noe selvfølgelig ble stor, og ble Tabu for meg og si. 

Jeg har i senere år sett skoler som prøver og legge et teppe over mobbingen som skjer på skoler, noe som forundrer meg faktisk ganske mye. Igjen det med at: denne skolen er bra!! vi har ingen mobbere!! Bullshit!! alle skoler har mobbing, Dette er en type av naturlige ting. Der de sterke oftes ser ned på de svake. 

Jeg sier ikke det er riktig, For Elementenes skyld, Jeg selv har blitt mobbet. Men det er en real faktor at sånn er det faktisk over alt. 

SELV OM MAN IKKE SER DET!!!! 

Trenger jeg og si jeg er imot mobbing? heh.. Hvis det er noen av dere som er enda i barneskolen/ungdomskolen og blir mobbet her er et råd fra meg: Snakk med lærere først: Foreldrer er veldig veldig flinke til og overdramatisere det. 

Min mor var ikke det, hun var saklig og takker elementene for det. Men jeg har sett mange flere saker der foreldrene går bannanas fordi deres barn blir mobbet. Men det er ikke veien og gå. 

Lærere burde greie og ta det saklig, og si ifra til dine foreldre på en mer profesjonell nivå (de fleste iallefall) 

Men la oss gå tilbake til det med Tabu om mobbing, Fleste av de som mobber har det ikke godt hjemme, well known fact. men samtidig så trenger de og få ut. Jeg syns at lærerne burde ta at hvis noen mobber, sjekk om hjemmet dems er bra.  er det det? ok da burde innstillingen være bedre. Unger som mobber er faktisk ikke alltid ungen selv sin skyld men foreldrene. 

og da, siden ungen som kanskje har det vondt hjemme. Mobber de på skolen, så er det et skrik om: jeg har det heller ikke godt.

MEN det burde ikke gå utover de som blir mobbet. Mobbing kan føre til så mangt for den som blir mobbet. Mange får psykiske problemer og sykdommer (rekker opp hånda som en av de) Andre orker ikke og leve mer, og finner ut at det er best og forsvinne fra dette planet. 

Jeg kan ikke med hånda på hjerte og si det har gått i hodet mitt også på den tiden. 

Men hva mener jeg da med at snakke om mobbing blir Tabu? Jo, Snakke om det for den som blir mobbet er farlig (i dem sitt synspunkt) snakke om problemene mobberen kanskje har. OG den værste av de alle. Når skolen prøver og legge skjul på det.... Jeg snakker ikke fra egen erfaring men etter og ha lest, og hørt fra noen jeg skjenner om at det er faktisk en real situasjon når skolen prøver og strø det over med sukker.

Stopp mobbing, Men den kan ikke bli stoppet som fleste tror. og stoppe mobbing mener jeg at vi  man først se hvordan mobberen har det, hvorfor skal man ta sympati på en som mobber? for kanskje den har det like fælt.  derfor..

''Jeg har levd igjennom mobbing mye av livet mitt, jeg hater ikke mine mobbere. Jeg syns synd på dem'' -

Big Fantasy

Hvor mange ganger har man ikke følt seg det?  uansett hvor mye man gjør, hvor hardt man prøver så føles det ut som det ikke holder. Jeg har gått igjennom den følelsen der ganske mye det siste året, følelsen av at jeg ikke er en bra nok far, at jeg ikke er bra nok venn. er ikke bra nok musikker. Er ikke bra nok familie medlem. 

Men som jeg har snakket om før, anderledes, kan komme sterkt inn i bildet igjen. for og ikke føle seg bra nok er det samme som og føle seg anderledes fra andre folk. Du prøver alt du kan her i livet for og holde en fin balanse, men uansett hvor hardt du prøver så føles det ut som om du skuffer folk. Når jeg var sammen med ei, så følte jeg ikke meg bra nok for henne. Jeg mente hele tiden hu var for bra for meg. at jeg ikke fortjente henne.. det også er litt morro siden til slutt var det hun som ikke fortjente meg. 

det og ikke føle seg bra nok er nok ''kritikeren'' i deg som snakker, jeg var på kurs der jeg lærte hvordan og behandle denne kritikkeren.  Det er jo delen av deg selv som alltid sier sånne ting til deg: du er ikke bra nok. Du fortjener det ikke etc. 

Men det er egentlig feil, Jeg har skrivet mye om tanker, og filosofert litt på denne bloggen i det siste, Og jeg elsker og skrive og se hva folk tenker også. Det betyr mye og se hva andre sine meninger er, og hva andre sine tanke måter er. og takker og bukker veldig mye får at jeg kan få deres tid, og oppmerskomhet av det jeg skriver. Vet jeg ikke skriver en blogg om penger/mote/doktor grader og tenåring ting, og kanskje litt mer heavy stuff. Skriver jeg rett fra tankene mine,  og jeg får noen ganger følelsen av at bloggen min ikke er bra nok. 

For selv om vi alle er forskjellige, finnes det alltid likhets trekk i oss alle. og jeg tror at akkurat den og ikke føle seg bra nok er egentlig en av de vi alle kan slite med.

Så hva burde man gjøre når man hører det? ta til seg når andre sier faktisk: du er bra nok! du fortjener det!!.  vet det er vanskelig, men hvorfor skal folk lyve om noe sånt? 

Du er deg selv, andre folk som faktisk ser ut som passer perfekt inn og har den selvtilliten. Sliter med den tanken også. det er ganske beroligende. 

''Å føle er mer en bare følelser''

Big Fantasy

eller fantasi, er ganske viktig mener jeg. Drømmen/fantasien din er noe som du brenner for, noenganger kan det være en drøm du ikke selv vet om, før den slår deg i trynet. Men den er der fordet, Og ha en drøm og kunne drømme er en egenkap vi mennesker kan mange ganger ta for gitt.

Drivkraft kan være det du drømmer om, Dette er noe du vil oppnå. Noe som kan forandre livet dit til det DU vil, Det finnes like mange drømmer som det er mennesker. altså litt over 7 milliarder. tenk deg, 7 milliarder drømmer. 7 milliarder som enten sover/sitter/står og drømmer, Er ikke det litt spessielt? litt rart og tenke at ca 7 milliarder tenker, har spørsmål om livet, grubler og tenker sånn som deg? 7 milliarder tanker, hele tiden.

Og holde på en drøm kan være ganske vanskelig, hvor mange kaster den vekk fra tankene sine og begraver den langt nede i gjørma? Det er for hardt. Det er umulig, Jeg er for gammel. Drømmer er det for en grunn, Drømmer er der for og fortelle deg noe, men mange glemmer den. Tror de, Det jeg liker med drømmer er at de i underbevistheten din og poker deg fint og godt til du merker det.

Jeg mener man ikke skal gi opp en drøm, Drømmer er der for en ting. Drømmer er der for og si til deg. ''Hey, det er så mye mer en hvordan du har det nå.'' vet du hvor nydelig verden vi lever i? sjekk denne videoen med den nydeligste låta jeg vet om, her ser du vår verden

Drømmer er spesielle. hold på din drøm, og lev det livet du vil leve ikke det som folk sier du MÅ leve..

Du er en egen person, du har fått en gave. Kos deg med den,

Big Fantasy

Er vi ikke alle det? eller hva er og være anderledes? er det noe sammfunnet har fastsatt at du skal være? er det menneske normer?

jeg har tenkt på det. ''unormal'' er også noe som blir sagt en stund. Du er unormal hvis du liker noe drastig, hvis du gjør noe som ikke er riktig? men hva er riktig? er og stå opp om morgenen, like det folk sier du skal like? være en ''borger'' borger ja, det er man jo uansett er mann ikke det? man skal ikke være syk i hodet. mann skal gå på jobb/skole. oppføre seg. like det folk mener er riktig at du skal like og være en søt snill liten menneske og bare nikke?

helvete heller, jeg er den jeg er. og skal jeg være ærlig? jeg tror ingen av oss er normale. Mange er redd for og si hvem de er, hvordan de er. og prøver og begrave det.

Tenk etter da, er ikke det og hemme oss? er ikke det samme som og si: ''hey du er fri!!! men ikke gjør dette og dette og dette og ikke dette. det gjør deg til en outcast''

Meh, gjør meg til en outcast. Jeg har opplevd mye, fort. og kanskje mer en det en person skulle. Men hva har det og si? hva har det og gjøre?

jeg er Anderledes, og jeg sier det høyt. Jeg følger ikke strømmen, jeg følger ikke normer som er satt opp. Jeg er den jeg er og jeg er stolt over det.

Jeg sliter med angt og depresjon, jeg liker BDSM jeg kler meg anderledes. Jeg tror ikke på det vanlige.

jeg sier det høyt, jeg sier det med stolthet og jeg sjuler ikke. Jeg mener jeg ikke skal juge, folk kan spørre meg ærlig, og jeg svarer like ærlig hver gang.

vi lever bare en gang som vi vet om, for vi er på denne jorden akkurat nå. Skal vi da være roboter og gjøre det andre sier?

hva slaks liv er det? hva gjør du ut av livet da? du har fått en gave, noe som du skal bruke som du vil. så bruk den.

lev livet, for plutselig kan du ikke leve den lenger.

I fjor i noen måneder hadde jeg ikke noe sted og bo. som jeg kunne kalle mitt sted. Noe som jeg egentlig ikke hadde så godt av, jeg var sammen med noen. men Hun bodde med x'en sin. Det var ganske tøft og jeg fikk en smakebit om hvordan det er og ikke ha et fast sted og bo i noen måneder.

Jeg gikk fra venn til venn sin sofa, Eneste jeg hadde med meg rundt omkring var en bag med klær. Penger hadde jeg ikke. Nav dreit nesten i meg i Ullensaker, og gjorde alt for at jeg ikke skulle få pengene.  Jeg hadde nådd bånn i bøtta.

litt rart når jeg tenker tilbake, hvordan det var og vite at jeg alltid hadde mitt ''hjem'' i baggen min og den gikk jeg hele tiden rund med over ryggen og hvis jeg var heldig, en sigg i kjeften. Jeg måtte alltid planlegge hva jeg skulle gjøre dagen etterpå. Hvor skulle jeg sove? hvem kunne jeg sove hos? hvor mye penger hadde jeg?

Jeg hadde ikke akkurat mye penger,   skal jeg være ærlig. Hadde jeg ikke jack shit. Jeg fikk penger av x'en, min mor ogsånt. Som gikk til mat og røyk.

Noen ganger i løpet av de fire månedene hadde jeg ikke et sted og ssove. Og jeg gikk gatelangs i oslo mitt på natta helt til togstationen åpnet, og jeg la meg ned og sov og latet som jeg ventet på et spesifikk tog.

Andre ganger, gikk jeg om natten og ventet på at en venn, skulle våkne så jeg kunne komme over. og som regel sovnet på sofaen.

Det var hardt på meg, men jeg prøvde og ha motet mitt oppe. Mamma viste ikke mye. Hvem vil fortelle sin mor hvordan man har det? mange, men ikke jeg. det var mange ganger jeg tenkte på om jeg skulle rane en butikk. Ikke pga jeg trengte pengene. men jeg ville bli tatt. da hadde jeg iallefall en varm celle jeg kunne kalle hjem en stund.

det begynte og bli kaldt. for alt dette skjedde  i vinter tiden, og jeg kunne merke kulda ganske godt. til slutt sa det bare nok med meg, og jeg fikk et angst og depresjon angrep delux. Det så ut som alt som har skjedd med meg i min barndomstid, endelig fikk det siste energien til og komme ut. og jeg endte opp på psykiatrien på  a hus etter og ha sagt til x'en. ''jeg har lyst til og dø'' jeg hadde faktisk det. Døden virket ganske fint. Ikkeno mer depresjon om det som har skjedd i livet mitt. ikke mere angst på hvor jeg skulle sove. men jeg ble reddet. 

Nå er vinteren på fult., og ha fått føle på hvordan det er og være gatelangs, hør på det jeg har og si nå. Ser dere folk som ikke har et hjem? fryser? tiggere? narkotika misbrukere? gi dem noe og spise, en 10 kr for en hamburger på mcdonalds. det er ikke mye, det kan holde en mage med mat bare litt. spør om de vil ha noe varmt og drikke, kaffe/kakao/te. det koster heller ikke mye på en kiosk. Tenk at de er mennesker. De er glemt, de sliter. og har ikke akkurat det beste livet.har du slitte klær? klær som ikke er mote riktig? gi det til de som går gatelangs, gi det direkte og se gleden i øynene dems..

IKKE GLEM DE GLEMTE

Jeg har nå et hus, litt mer penger en vanlig folk. men for meg er det ganske mye, ganske gode venner. Jeg husker enda tiden, og noenganger når jeg har en xtra ti kroning jeg gir en som er gatelangs en hamburger. og skal hjelpe mye nå for og få tak i varme klær til de.

for jeg husker.

big fantasy